NLA Høgskolen Staffeldtsgate: USA

MML-student Ragny Kvangarsnes om en av sitt livs beste opplevelser.

Som førsteklassing på musikk, menighet og ledelse (MML) eller utøvende rytmisk musikk (URM) får vi en studietur til USA. Annethvert kull får dra til Chicago eller Los Angeles. Vi var så heldige at vi fikk dra til sunny California, i Los Angeles. Vi bodde i Hollywood, bare noen kvartaler unna Walk Of Fame. Og dette kan jeg bare si med en gang. Denne turen er noe av det beste jeg har opplevd i hele mitt 20 års lange liv!

20. September klokken 09:00 satt jeg og noen andre i klassen min på flytoget på vei til Gardermoen. Jeg tror vi alle var like spente og gira på hva som ventet oss de neste 10 dagene. Når vi kom på flyplassen var det bare å få billettene av de tre lærerne våre, sjekke inn, gå igjennom sikkerhetskontrollen og sette seg på gaten å vente på å få sette seg på flyet til London, og etter det, LAX. Om man ikke glemte passet sitt da … Heh. Men det er en annen historie. En rimelig flau en.

Etter 12 timer med fly, 1 time venting og 1 time med bil til hotellet vårt var vi en ganske så utkjørt gjeng. Så da var det bare å få i seg noe junk på in&out og så rett i seng. Det å sove ble ikke et problem for å si det sånn.

Her kommer de topp tre opplevelsene i tilfeldig rekkefølge:

Den aller første dagen dro vi i en svart menighet som heter West Angeles. Og wow! Det var litt av en opplevelse. Jeg har aldri opplevd å bli tatt SÅ godt imot av så mange fremmede mennesker. ”Good morning! God bless you!”

Denne kirken har over 22 000 medlemmer! Så du kan bare tenke deg hvor stor den faktisk er.

Jeg tror jeg kan snakke for de fleste i klassen min når jeg sier at vi hadde noen visse forventninger før vi gikk inn i kirken. Jeg håpte på å se noen damer i glorete antrekk og voldsomme hatter, jeg håpte på å få høre folk bryte ut i ”Hallelujah” og ”Amen”, jeg håpte på å få høre skikkelig gospel med utallige modulasjoner og jeg håpte på å få høre en ”preach” der jeg ikke ville forstå 50% av ordene som ble sagt. Mine forventninger ble innfridd, òg de ble danka ut av tamburiner, folk som velsignet oss og god gammaldags reklame for kirken på de to store storskjermene som du kan se 1/3 del av på bildet over her. Jeg vil absolutt anbefale å dra i en svart menighet en gang. Bare for å oppleve det.

Den andre opplevelsen som jeg vil fortelle litt om, var da vi var i The Village studios. Et recording studio der alle fra Lady Gaga og Coldplay til Steely Dan og Earth, Wind and Fire har spilt inn musikken sin. Det er også der de har mikset filmmusikken til f. Eks The Bodyguard, Shawshank Redemption, Moulin Rouge og Toy Story 2.

Vi fikk en veldig fin omvisning i studioet. Og en av opplevelsene som jeg synes var veldig spesiell, var da vi va i et av mikserommene, og fikk høre en sang av Steely Dan som ble spilt inn og mikset i det rommet vi sto i. Det er noe veldig spesielt ved det å være der noe så bra ble til. Vi var også i rommet der Coldplay spilte inn sangen Magic.

En av de siste dagene var det på tide med skikkelig amerikansk kultur. Nemlig baseball. GO DODGERS!

Skal jeg være ærlig så hadde jeg ikke særlig høye forventninger når jeg kom dit. Jeg visste at det ville bli en kul opplevelse, men at det skulle bli en 4 timers lang kamp med så mye glede, spenning og adrenalin, det visste jeg ikke.

”Det blir ikke mer moro enn det man lager selv”. Og akkurat det beviste vi. På en stadion som har en kapasitet på 56 000 mennesker, så klarte vi, en klasse på 15 stykk, å lage bølgen! Jeg vet ikke om du måtte vært der for å skjønne hvor stort det faktisk var, men adrenalinet som gikk gjennom kroppen når vi sto og så på bølgen som VI lagde, på andre siden av stadion, det kan ikke beskrives! Noen av oss kom til og med på storskjermen!!

På de 4 timene lærte vi oss også reglene på baseball. Det var mange regler. Heldigvis hadde vi uendelig tilgang på utvannet brus og usaltet popcorn. Men etter mye ”hæ, koffor e det lov?” og ”no skjønna e ingenting”, så skjønte etter hvert de fleste av oss når vi skulle heie og når vi skulle ”bue”.

Vi var utrolig heldige med at dodgers vant den dagen, for da fikk vi nemlig tidenes fyrverkerishow! Jeg har aldri sett noe lignende før. Det slo Norge sin nyttårsaften ned i støvlene. Men så er det jo snakk om Amerika her da. Alt skal være stort. Det var hvertfall en perfekt slutt på dagen.